Jeg har ikke planer om å gjøre dette ofte, men når det er så underholdende som denne, må jeg bare. Jeg tør vel påstå at dette er et resultat av å bruke en oversetter som ikke behersker målspråket helt:
27 oktober 2006
17 oktober 2006
Morsmål
Jeg er så veldig, veldig lei av at folk (byråer, andre oversettere) maser om "morsmål" som et kriterium for kvalitetsoversettelser. Hvordan i alle verdens land og riker skal vi bli sett på som profesjonelle mennesker hvis fortsetter å ha dette subjektive, uklare og irrelevante begrepet som en slags hellig ku?
Det er mulig at jeg orker å si mer om dette snart.
Det er mulig at jeg orker å si mer om dette snart.
13 oktober 2006
Oj da...
Her ble det lenge mellom oppdateringene, gitt...
Jeg har hatt det veldig travelt, og når jeg ikke har hatt det så kjempetravelt, så har gått på en liten virtuell oppdagelsesrusletur gjennom den norske bloggosfæren. Der er det koselig! Jeg liker godt å lese norske blogger, og synes det er mer oversiktlig enn å prøve å finne gode blogger på engelsk. Det kan jo være at jeg har et litt nostalgisk forhold til mitt hjemland og dets innbyggere, men jeg synes det er gjennomsnittlig bedre kvalitet på de norske bloggene jeg ramler innom enn det er på de engelskspråklige. Her er det jo noen veldig selvsagte poeng jeg kunne trekke frem angående antallet blogger i sin helhet osv., men det gidder jeg ikke.
Ja, ikke nødvendigvis sånn at disse bloggene er så "viktige" eller at innholdet er kjempenyttig, men heller bare at de er en glede å lese, generelt sett. Føler vel ikke at jeg er kjent nok i den norske bloggverdenen (har bare ramlet innom i ny og ne de siste par månedene) til å komme med noen bastante uttalelser om den akkurat, men ville bare takke dere for hyggelige og tankevekkende/lattervekkende leseopplevelser. Og det betyr at jeg blogger lite for øyeblikket, jeg koser meg nemlig så inderlig med å lese. Heia Norge!
Jeg har hatt det veldig travelt, og når jeg ikke har hatt det så kjempetravelt, så har gått på en liten virtuell oppdagelsesrusletur gjennom den norske bloggosfæren. Der er det koselig! Jeg liker godt å lese norske blogger, og synes det er mer oversiktlig enn å prøve å finne gode blogger på engelsk. Det kan jo være at jeg har et litt nostalgisk forhold til mitt hjemland og dets innbyggere, men jeg synes det er gjennomsnittlig bedre kvalitet på de norske bloggene jeg ramler innom enn det er på de engelskspråklige. Her er det jo noen veldig selvsagte poeng jeg kunne trekke frem angående antallet blogger i sin helhet osv., men det gidder jeg ikke.
Ja, ikke nødvendigvis sånn at disse bloggene er så "viktige" eller at innholdet er kjempenyttig, men heller bare at de er en glede å lese, generelt sett. Føler vel ikke at jeg er kjent nok i den norske bloggverdenen (har bare ramlet innom i ny og ne de siste par månedene) til å komme med noen bastante uttalelser om den akkurat, men ville bare takke dere for hyggelige og tankevekkende/lattervekkende leseopplevelser. Og det betyr at jeg blogger lite for øyeblikket, jeg koser meg nemlig så inderlig med å lese. Heia Norge!
29 september 2006
Ibsen "stjålet"?
Tore Rem utgir ny bok der han påpeker at den Ibsen verden utenfor Norge kjenner, ikke er den samme som vi kjenner på norsk. Aftenposten ser ut til å mene at norske mennesker kommer til å mislike dette synspunktet. Jeg undrer meg bare på om det stemmer. Er folk i Norge virkelig ikke klar over at dette er en mulighet, er det at de ikke synes det er riktig, eller bryr de seg ikke i det hele tatt?
Folk jeg kjenner her i Storbritannia (de som bryr seg om sånt) forsikrer meg om at det ikke er uvanlig å tro at Ibsen var britisk; "A Doll's House", som Rem påpeker, brukes som del av engelsk litteraturopplæring i skolen. Og ja, jeg skriver "A Doll's House", for det er jo ikke "Et dukkehjem" som brukes, det er den engelskspråklige teksten. Og det trekker jo opp mange temaer med hensyn til valg av oversettelse (det finnes veldig mange å velge i), hvilken oversettelse som er den "riktige", om oversettelsen er en versjon av originalteksten eller en helt annen tekst som lever sitt eget liv uavhengig av den, osv.
Men det virker altså som om Aftenposten mener at dette er litt kontroversielt. Er det det? Jeg som bor her i Storbritannia er vel ikke den rette til å svare på det, men jeg tror at denne boka kanskje ikke er fullt så sjokkerende som de vil ha det til. Og når man ser nærmere på hva forlaget (Cappelen) skriver om boka, så kan det vel se ut som om Aftenposten bare manglet noe å skrive om. Ja, ja. Jeg kunne egentlig godt tenke meg å lese denne boka, for å se om den har noe interessant å si om oversettelse, eller om Ibsen. Det går jo ikke så klart frem av Aftenpostens artikkel.
Folk jeg kjenner her i Storbritannia (de som bryr seg om sånt) forsikrer meg om at det ikke er uvanlig å tro at Ibsen var britisk; "A Doll's House", som Rem påpeker, brukes som del av engelsk litteraturopplæring i skolen. Og ja, jeg skriver "A Doll's House", for det er jo ikke "Et dukkehjem" som brukes, det er den engelskspråklige teksten. Og det trekker jo opp mange temaer med hensyn til valg av oversettelse (det finnes veldig mange å velge i), hvilken oversettelse som er den "riktige", om oversettelsen er en versjon av originalteksten eller en helt annen tekst som lever sitt eget liv uavhengig av den, osv.
Men det virker altså som om Aftenposten mener at dette er litt kontroversielt. Er det det? Jeg som bor her i Storbritannia er vel ikke den rette til å svare på det, men jeg tror at denne boka kanskje ikke er fullt så sjokkerende som de vil ha det til. Og når man ser nærmere på hva forlaget (Cappelen) skriver om boka, så kan det vel se ut som om Aftenposten bare manglet noe å skrive om. Ja, ja. Jeg kunne egentlig godt tenke meg å lese denne boka, for å se om den har noe interessant å si om oversettelse, eller om Ibsen. Det går jo ikke så klart frem av Aftenpostens artikkel.
Tags:
22 september 2006
Uff da...
Ja, det ser ut til at dette eksperimentet kan gå riktig så dårlig. Problemet jeg har er at jeg vanligvis bare er motivert til å skrive på ett språk. Så da skriver jeg et innlegg, lagrer det som utkast, og venter på at inspirasjonen til å oversette det skal ta meg. Og det gjør den ikke. Den svikter, og jeg føler meg litt skuffet og forlatt.
Jeg jobber jo med oversettelse hele dagen, det var kanskje litt mye å forvente at jeg skulle orke å oversette alt jeg skriver selv også. Jeg tenker veldig mye nå, og det jeg tenker mest, er at bloggene er mine. Derfor kan jeg bestemme meg for å ombestemme meg. Og det blir nok til det.
Fra nå av skal jeg skrive det jeg føler for å skrive, på det språket jeg føler for, og oversette det hvis jeg føler for det.
Her ble det mye føling, gitt.
Jeg jobber jo med oversettelse hele dagen, det var kanskje litt mye å forvente at jeg skulle orke å oversette alt jeg skriver selv også. Jeg tenker veldig mye nå, og det jeg tenker mest, er at bloggene er mine. Derfor kan jeg bestemme meg for å ombestemme meg. Og det blir nok til det.
Fra nå av skal jeg skrive det jeg føler for å skrive, på det språket jeg føler for, og oversette det hvis jeg føler for det.
Her ble det mye føling, gitt.
19 september 2006
Scarlett Johansson
Ha! Jeg håper noen får denne siden, selv om de egentlig lette etter informasjon om Scarlett Johansson. Da finner de nok ut hvordan jeg føler det hver eneste dag, når nyhetssøket jeg har lagret hos Google sender meg resultatene for nøkkelordet "translation". Er det strengt tatt nødvendig at alle journalister nevner den fordømte filmen hver eneste gang de skriver noe om henne?
Og siden jeg nå er inne på dette temaet, kan vi bare kutte ut alle "lost in translation"-referansene hver eneste gang vi nevner noe om oversettelse? Jeg syns ihvertfall ikke at det er så forferdelig festlig, originalt eller glupt lenger (som om det noen gang har vært det).
Nyhetene i Google-varslene mine som ikke omhandler Scarlett Johansson, men som har glupe referanser til filmen i stedet, handler vanligvis om tolking. Ja, TOLKING. Det er noe annet, tolker driver med tale, oversettere med det skrevne ord. Det er da vel ikke så vanskelig?
Dumme Google, dumme nyheter, dumme Coppola, dumme alt.
Og siden jeg nå er inne på dette temaet, kan vi bare kutte ut alle "lost in translation"-referansene hver eneste gang vi nevner noe om oversettelse? Jeg syns ihvertfall ikke at det er så forferdelig festlig, originalt eller glupt lenger (som om det noen gang har vært det).
Nyhetene i Google-varslene mine som ikke omhandler Scarlett Johansson, men som har glupe referanser til filmen i stedet, handler vanligvis om tolking. Ja, TOLKING. Det er noe annet, tolker driver med tale, oversettere med det skrevne ord. Det er da vel ikke så vanskelig?
Dumme Google, dumme nyheter, dumme Coppola, dumme alt.
Tags:
14 september 2006
Hvor er det best for oversettere av litteratur?
Jeg har inntrykk av at oversettere får mer anerkjennelse i Norge enn i Storbritannia. Med det mener jeg at folk er klar over at de eksisterer. Det er jo et skritt i riktig retning, selv om mye av oppmerksomheten sikkert bare er det vanlige:
"se, jeg fant en feil av oversetteren, se der, FEIL". Det er vel lett å glemme resten av teksten, som man ikke fant noen påviselige feil i, og som man attpåtil har nytt å lese. Forfatteren er jo så flink, og bruker slikt et rikt og vakkert språk. Men så blandet altså den dumme oversetteren seg inn i leseopplevelsen. Noen påstår til og med at enkelte oversettere er bitre, og derfor blir litt sarkastiske. Det er bare tull.
Nå har man vel Oversetteraksjonen 2006 å takke for spaltemillimeterne som er viet til oversettere i norske aviser i vår og sommer, og det betyr jo til og med at det ofte dreier seg om noe så smakløst som penger. Ja, ikke vet jeg. Navnet på bokomslaget OG penger? Vi kan jo bare forestille oss i våre verste mareritt hva som blir det neste på listen. Innendørs svømmebasseng, kanskje.
Jeg har en lei tendens til å lese the Sunday Times på søndager, og for bokanmeldelsene har jeg utviklet en liten lek der jeg prøver å gjette om en bok er oversatt fra et annet språk. Ledetråden jeg bruker er oftest forfatterens navn, men det er heller ikke lett i dagens verden, der ikke alle britiske forfattere heter Smith (og det er jo godt, ellers blir det mye forvirring). Men andre ledetråder har jeg ikke, så jeg gjetter trøstig videre. Det er jo mulig at de kommer til å inkludere denne informasjonen, og til og med strekke seg så langt som til å navngi oversetteren, i fremtiden en gang.
Jeg er faktisk kjent for å være vulgær, så nå skal jeg snakke litt om penger (kunstnersjeler vil kanskje hoppe over dette avsnittet): The Translators Association i Storbritannia, en "underavdeling" av the Society of Authors anbefaler en minstepris på £70 per 1000 ord. Oversetteraksjonen krever et minstehonorar på kr 244 per side. Det er ikke så særlig mye, spesielt når du regner med at ingen har oversettelsesarbeid hele tiden (dette går på enkeltkontrakter per bok eller kanskje en serie hvis du er heldig), og at man må ordne med pensjon og slike ting selv.
Hvis noen som har greie på statistikk og slikt kan regne ut hvordan det står i forhold til hverandre (når man tar hensyn til lønnsforhold i de to landene), så må de gjerne det. For meg sa det stopp ved forsøket på å finne et sammenligningsgrunnlag når én betales per 1000 ord og én per side.
Min konklusjon: hvis du er oversetter, bør du bo i Norge, om ikke annet, så fordi oversettelser faktisk utgis der. Hvis du er forlegger vil du nok heller bo her i Storbritannia. Ihvertfall når det gjelder forholdet til oversetterne, de er jo så fordømt frekke i Norge - her er det vel usannsynlig at du trenger å ha noe med dem å gjøre i det hele tatt.
Til slutt vil jeg gjerne påpeke at dette er IKKE et uttrykk for at norske oversettere bør være takknemlige, den meningen lar jeg forleggerne stå ved alene. Jeg har aldri syntes at det var noe særlig til unnskyldning at andre har det verre: det er jo ALLTID noen som har det verre.
Oversetteraksjonen 2006 har min fulle støtte (og det er så vidt de kan holde tårene tilbake av ren takknemlighet - uten min støtte hadde jo lufta gått helt ut av aksjonen).
"se, jeg fant en feil av oversetteren, se der, FEIL". Det er vel lett å glemme resten av teksten, som man ikke fant noen påviselige feil i, og som man attpåtil har nytt å lese. Forfatteren er jo så flink, og bruker slikt et rikt og vakkert språk. Men så blandet altså den dumme oversetteren seg inn i leseopplevelsen. Noen påstår til og med at enkelte oversettere er bitre, og derfor blir litt sarkastiske. Det er bare tull.
Nå har man vel Oversetteraksjonen 2006 å takke for spaltemillimeterne som er viet til oversettere i norske aviser i vår og sommer, og det betyr jo til og med at det ofte dreier seg om noe så smakløst som penger. Ja, ikke vet jeg. Navnet på bokomslaget OG penger? Vi kan jo bare forestille oss i våre verste mareritt hva som blir det neste på listen. Innendørs svømmebasseng, kanskje.
Jeg har en lei tendens til å lese the Sunday Times på søndager, og for bokanmeldelsene har jeg utviklet en liten lek der jeg prøver å gjette om en bok er oversatt fra et annet språk. Ledetråden jeg bruker er oftest forfatterens navn, men det er heller ikke lett i dagens verden, der ikke alle britiske forfattere heter Smith (og det er jo godt, ellers blir det mye forvirring). Men andre ledetråder har jeg ikke, så jeg gjetter trøstig videre. Det er jo mulig at de kommer til å inkludere denne informasjonen, og til og med strekke seg så langt som til å navngi oversetteren, i fremtiden en gang.
Jeg er faktisk kjent for å være vulgær, så nå skal jeg snakke litt om penger (kunstnersjeler vil kanskje hoppe over dette avsnittet): The Translators Association i Storbritannia, en "underavdeling" av the Society of Authors anbefaler en minstepris på £70 per 1000 ord. Oversetteraksjonen krever et minstehonorar på kr 244 per side. Det er ikke så særlig mye, spesielt når du regner med at ingen har oversettelsesarbeid hele tiden (dette går på enkeltkontrakter per bok eller kanskje en serie hvis du er heldig), og at man må ordne med pensjon og slike ting selv.
Hvis noen som har greie på statistikk og slikt kan regne ut hvordan det står i forhold til hverandre (når man tar hensyn til lønnsforhold i de to landene), så må de gjerne det. For meg sa det stopp ved forsøket på å finne et sammenligningsgrunnlag når én betales per 1000 ord og én per side.
Min konklusjon: hvis du er oversetter, bør du bo i Norge, om ikke annet, så fordi oversettelser faktisk utgis der. Hvis du er forlegger vil du nok heller bo her i Storbritannia. Ihvertfall når det gjelder forholdet til oversetterne, de er jo så fordømt frekke i Norge - her er det vel usannsynlig at du trenger å ha noe med dem å gjøre i det hele tatt.
Til slutt vil jeg gjerne påpeke at dette er IKKE et uttrykk for at norske oversettere bør være takknemlige, den meningen lar jeg forleggerne stå ved alene. Jeg har aldri syntes at det var noe særlig til unnskyldning at andre har det verre: det er jo ALLTID noen som har det verre.
Oversetteraksjonen 2006 har min fulle støtte (og det er så vidt de kan holde tårene tilbake av ren takknemlighet - uten min støtte hadde jo lufta gått helt ut av aksjonen).
Tags:
13 september 2006
Velkommen...
til mitt tospråklige eksperiment. Planen er å kjøre to blogger parallelt, denne på norsk, og denne på engelsk. Det jeg har tenkt meg er at jeg skriver et innlegg på ett av språkene, og så oversetter jeg, eller "gjendikter" om du vil, på det andre språket. Kommentarer får bli på norsk her og på engelsk der.
Når det gjelder innholdet, er planen å skrive om ting som har å gjøre med oversettelse, litteratur og språk, med spesiell vekt på hva som skjer i Norge. Det er jo en grei måte å holde kontakt med mitt opprinnelige hjemland på.
Ærlig talt har jeg ikke peiling på hvordan dette kommer til å fungere - dette er et eksperiment både med bloggformatet og med oversettelse, og jeg gleder meg til å finne ut om bloggene begynner å leve sitt eget liv (eller sine egne, separate liv), og hva som blir resultatet.
Jeg er også interessert i å finne ut hva slags innvirkning dette får på selve skrivingen. Jeg skal være bevisst på å IKKE justere stilen for å forenkle oversettelsesprosessen, men jeg setter ikke begrensninger i forhold til selve oversettelsen. Hvis jeg må endre noe i teksten for at det skal fungere på det andre språket, så gjør jeg bare det.
Når det gjelder innholdet, er planen å skrive om ting som har å gjøre med oversettelse, litteratur og språk, med spesiell vekt på hva som skjer i Norge. Det er jo en grei måte å holde kontakt med mitt opprinnelige hjemland på.
Ærlig talt har jeg ikke peiling på hvordan dette kommer til å fungere - dette er et eksperiment både med bloggformatet og med oversettelse, og jeg gleder meg til å finne ut om bloggene begynner å leve sitt eget liv (eller sine egne, separate liv), og hva som blir resultatet.
Jeg er også interessert i å finne ut hva slags innvirkning dette får på selve skrivingen. Jeg skal være bevisst på å IKKE justere stilen for å forenkle oversettelsesprosessen, men jeg setter ikke begrensninger i forhold til selve oversettelsen. Hvis jeg må endre noe i teksten for at det skal fungere på det andre språket, så gjør jeg bare det.
Tags:
Abonner på:
Innlegg (Atom)
